| Vind utfordrer vannkraften
Vindkraft kan i teorien bli større enn
vannkraft i Norge. Begrensningene ligger i kraftprisene,
subsidiene og befolkningens holdninger.
Arnt Even Bøe
En ny undersøkelse i regi av Norges
vassdrags- og energidirektorat (NVE) viser at det på
kyststrekningen fra Lindesnes til den russiske grense i
teorien kan produseres hele 480 milliarder kilowattimer (TWh)
vindkraft i året.
Det er fire ganger så mye strøm som vi i dag produserer
ved hjelp av vannkraft. Men tallet gir ikke et riktig bilde av
hva som i praksis lar seg realisere.
Vanskelig å spå
Det er vanskelig å gi noe
fornuftig anslag for hva som er det virkelige potensialet for
vindkraft i Norge. Hvor mye som kan bygges ut, avhenger av
prisutviklingen på kraft, statlige støttebevilgninger og
befolkningens holdninger til vindkraft.
Heller ikke denne typen naturinngrep er
ukontroversiell, sier seksjonssjef Torodd Jensen i NVE til
Aftenbladet. Han tror ikke det blir noe problem å nå
Regjeringens målsetting om 3TWh vindkraft innen 2010 og ser et
teoretisk potensial som er mye mye større. Likevel stiller han
seg tvilende til at vind- vil overgå vannkraften.
Selv om vi ikke kan gå ut med tall ennå, er det ingen
tvil om at Norge kan bli selvforsynt med elektrisitet ved
hjelp av vann- og vindkraft. På den annen side kan det ikke
utelukkes at de samme pengene brukt på å gjøre gasskraftverk
rene, ville gitt like gode miljøvirkninger, sier Torodd
Jensen.
En sammenlikning mellom vind- og vannkraftpotensialet,
bekrefter at Norge er meget godt egnet for utbygging av
vindkraft. Av det teoretiske vannkraftpotensialet på 600 TWh
her i landet, er 118 TWh utbygd, og ytterligere 20 TWh kan
bygges ut altså rundt 23 prosent. Med samme utnyttelsesgrad
på vindkraft, får vi rundt110 TWh.
Offshoremøller
Jensen viser til at 480 TWh
vindkraft er et bruttotall. Nå skal direktoratet luke ut
vernede områder og de som er for små eller av andre grunner
ulønnsomme å bygge vindkraft i.
Men siden denne undersøkelsen bare gjelder landområder,
vil kartleggingen av vindkraftpotensialet offshore justere
tallet oppover igjen. Det kan derfor i teorien bli større enn
vannkraftproduksjonen.
Offshoremøller
Både danskene og tyskerne
satser nå hardt på vindkraftproduksjon på havet fordi
vindforholdene der er nokså like de på land. I Norge er
vindforholdene på land mye bedre enn på havet fordi stigningen
i terrenget øker vindens hastighet.
Så selv om vindkraftpotensialet offshore er en god del
mindre enn på land hos oss, er det likevel betydelig, sier
Torodd Jensen som også legger vekt på at vind- og vannkraft
passer svært godt sammen.
Når det blåser skrus vannføringen ned, mens den økes
når det er vindstille. For å dra nytte av dette samspillet,
kan storskala vindkraftutbygging føre til at behovet for å
lagre vann i magasiner øker.
Ikke langs veier
Han kjenner ikke til
utspillet fra direktør Ola Skauge i Direktoratet for
naturforvaltning om at det også er et stort potensial for
vindkraftutbygging langs veier og etablerte kraftlinjer, men
stiller seg tvilende til om dette potensialet er stort. Ifølge
NVE ligger disse vanligvis så langt inne i landet, at
vindstyrken blir for lav. Det er også grunnen til at
NVE-undersøkelsen bare tar for seg kystområdene.
Finnmark har det desidert største vindkraftpotensialet,
men problemet er at det da må bygges store og kostbare
overføringslinjer sørover.
Utsira er det desidert beste området for vindkraft i
Rogaland med en gjennomsnittlig vindhastighet på 8,8 meter per
sekund (m/s). Problemet her er at arealet ikke gir plass til
så mange vindmøller. Deretter følger Obrestad (6,7), Haugesund
Lufthavn (6,2), Galta på Rennesøy (5,2) og Sola (4,5).
Mindre vind ute
Vindkraft-undersøkelsen, som
dekker 12,5 prosent av det totale landområdet, tar
utgangspunkt i vindhastigheter som er større enn 8 m/s målt 50
meter over bakken.
Dette gjenspeiler vindpotensialet i de områdene hvor
det nå planlegges eller bygges vindmølleparker. I Danmark og
Tyskland er subsidiene så mye større at områder helt nede i
4-5 m/s er interessante for utbygging.
|
